Klassisismen

• Hvilke viktige endringer skjer i denne tida som gjør at samfunnet endres?
  Folk blir mer lærde, altså fler folk lærer seg å lese og skrive og i middelklassen blir det et stort marked for romaner og bøker generelt. Dette gjorde at enkeltmennesket begynte å få sterkere makt enn før, og kirken mindre makt. Opplysningsfilosofien kom også opp i denne tidsperioden, den bygget på at mennesket alltid hadde latt seg styre av høyere statsmakter uten å sette spørsmålstegn til noe av det de gjorde, dette måtte gjøres noe med, da kunne man få et bedre samfunn. Dette var grunnlaget til den franske revolusjonen.
• Hva skjedde med utdanningssystemet?
  Utdanningssystemet fikk en ekspansjon i denne tiden. Det ble et mye større fokus på skole og utdanning enn det hadde vært før.
• Hvilke endringer skjedde i forhold til menneskesynet?
  Mennesket fikk en viktigere plass i samfunnet generelt.
• Hva skjer med posisjonen til litteraturen?
  Litteraturen får en mye viktigere plass i samfunnet siden middelklassen leser mye fler bøker enn før, dette er mye på grunn av boktrykker kunsten som gjorde at man kunne trykke bøker i mangetall.
• Hva var den franske revolusjonen? Og hvordan trur du verden hadde sett ut hvis den ikke hadde forekommet?
  Den Franske revolusjonen var et oppgjør med datidens regjering i Frankrike. Revolusjonen ble startet i 1789 og la grunnlaget for en nytenkende verden, der kongemakten skulle ha mindre makt, og folket mer makt. Hvis den franske revolusjonen ikke hadde forekommet tror jeg fortsatt vi ville ha sett et utbrudd av en nyskapende styreform, folket ble mer lærde på denne tiden og mer selvtenkende, pluss at den amerikanske revolusjonen hadde forekommet i forkant, så jeg tror bare det hadde vært et spørsmål om tid før noen andre enn Frankrike hadde fulgt amerikanernes fotspor.
• Finner vi tankegods fra klassisismen (opplysningstida) i vårt samfunn? Gi eksempler.
  Vi finner mye av tankegangen fra klassisismen i vår tid. Mange av idealene har blitt videreført, som ytringsfrihet, de 3 statlige virkemidlene- altså, regjering, storting og domstol. Tankegangen fra klassisismen la grunnlaget for det samfunnssystemet vi har i dag.
• 
  Hvordan er kunst og arkitktur i denne tida? Ta utgangspunkt i et maleri eller et bygningsverk (oppgi hva det heter) og finn trekk ved det som korresponderer med hva du har lært om klassisimen.
  

Prise de la Bastille, av Jean-Pierre-Louis-Laurent Houel.
Dette maleriet viser stormingen av bastilen under den Franske revolusjonen. Dette representerer mye av klassisismens prinsipper ved at de tar kongen av tronen og innsetter en ny styreform. Det henviser mye til opplysningsfilosofien, altså at mennesker ikke trenger å være undertrykt.

Checkpoint oppgaver



Snorre Sturluson (1178-1241) var en Islandsk konge og forfatter av kongesagaene. Det mest kjente verket hans er "Heimskringla". Han har hatt en stor betydning for den norrøne skriftkulturen ved at han klarte å ivareta kulturen og historien vår ved å skrive det ned.


Illustrasjon av Snorre


Likerheter mellom en kongesaga og en ættesaga er at begge forteller veldig objektivt- altså rett på sak, de begynner begge med en presentasjon og noe av funksjonen deres er kulturbevaring.
Ulikheter mellon en kongesaga og en ættesaga er at i en kongesaga så er forfatteren kjent, mens i en ættesaga så finnes det ingen bestemt forfatter. Handlingen er forskjellig, i en kongesaga blir opphavet til kongene fortalt om, mens i en ættesaga blir det fortalt om kamper mellom ætter (slekter).

Det som er spesielt med fortellermåten i sagalitteraturen er at den er veldig nøktern og objektiv selv om det ofte blir beskrivd dramatiske og blodige hendelser.

Kongespeilet handler om en samtale som foregår mellom en far og sønn. Der sønnen stiller faren spørsmål som faren besvarer. Det hele foregår veldig høflig og det er for det meste fortalt ved hjelp av en dialog. Det er en filosofisk tekst som blant annet tar opp at man skal vise respekt for de eldre.

Handlingsreferat og beskrivelse av Mary

Så langt har jeg lest de to første kapitlene i boka. Forfatteren holder seg kort og konsis (noe som jeg liker), og setter oss rett inn i handlingen. De to første kapitlene introduserer oss til Mary og familie hennes, og videre hvordan reisen hennes til Yorkshire, England, foregår.

Mary blir beskrivd som et stygt lite barn med nesten gul hudfarge og lyst hår. Selv om moren hennes er veldig vakker så ser det ikke så langt ut til at hun har arvet noe av skjønnheten hennes. Mary blir oppvartet hele tiden, men kontakten hennes med foreldrene er nesten ikke-eksisterende. Istedenfor en vanlig oppdragelse har hun en tjenestepike som tar vare på henne. På grunn av dårlig oppdragelse er Mary konstant frekk og egenrådig, og det ser ikke ut til at noen på herregården liker henne.

En dag kommer ikke tjenestepiken til Mary og ser til henne, da får hun nesten et raserianfall. Ikke lenge etter blir det klart at tjenestepiken er død av kolera. Det har blitt et sterkt utbrudd av sykdommen og mange flykter mens Mary er alene i det store huset. Mary sovner, og når hun våkner igjen får hun vite at foreldrene hennes er døde. Det bryr hun ærlig talt ikke mye, siden hun nesten ikke hadde kontakt med dem. Snart får hun vite at hun skal til onkelen sin i Yorkshire (England).

Fru Medlock kommer så for å eskortere Mary til Yorkshire. De farer ut på en lang togreise. Oppførselen til Mary har ikke blitt stort bedre og hun er hvertfall ikke interrisert i å bli kjent med fru Medlock. Etter hvert er de fremme ved den store herregården i Yorkshire. Mary får vite at hun ikke bare kan gå hvor hun vil og at hun mest sansynlig ikke får se onkelen hennes. Mary går inn på det nye rommet sitt, og slik slutter kapittelet.



Dette skal ha vært inspirasjonen til forfatteren



Ordforråd

Urnordisk – eldste nordiske språket
Fragment – et løst stykke som kommer fra noe som var helt, et bruddstykke, eks: et fragment av en statue
Rettskriving – å skrive grammatisk korrekt
Konjunksjon – en ordklasse som er brukt til å binde sammen setninger, inneholder disse ordene: og, for, så, men, eller
Kasus – en bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen, det viser til leddets forhold til andre ledd i en setning
Ortografi – rettskrivning

Norrønt språk

En kongesaga er en saga som omhandler de første kongene i Norge, og deres liv i Norge og Island. En Ættesaga er en saga som handler om en slekt, men ikke en kongelig slekt. Den handler for eksempel høvdinger eller rike bønder.

Kongsspegelen (fra år ca. 1250) er en rekke med replikker der man ser hvordan man snakket høflig til hverandre i middelalderen. Teksten har en stor betydning for å vite hvordan språket foregikk på den tiden.

Utdraget fra «Kongsspegelen» i boka handler om at en sønn kommer til faren sin og ber han høflig om å lytte til spørsmålene han har. Faren svarer sønnen like høflig og sier at det er hyggelig at sønnen kom, og at han gjerne vil høre på det han har å si

Volupså er et dikt som ble skrevet ned på 1200 tallet. Det handler om at en spåkvinne som forteller om hvordan verden er blitt og spår dens undergang. Diktet forteller også om forholdet mellom gudene og menneskene.

Landområdene til Norge under storhetstiden

På 1200 tallet opplevde Norge en storhetstid. Norge begynte stadig å få større koblinger med Europa grunnet handel, kirken og erobringer av land. I denne perioden hadde Norge erobret store land områder, de hadde lagt under seg områder som: Island, Shetland, Orknøyene og noe i Sverige. Men det var mot 1300 tallet ting begynte å forverre seg. Svartedauden kom og Norge, Sverige og Danmark ble styrt av en konge. Dette skapte en nedgang fra storhetstiden og et stort fall i folketallet.

Handlingsreferat av klassesamtale om "Tristan og Isolde"

Coveret til filmen

- Vanlig å introdusere viktige karakterer tidlig

- Tristan, Isolde og kong mark er store hovedkarakterer

- Blir introdusert til Tristan og Isolde i barndommen deres. De blir introdusert hver for seg.

- De tror at Tristan dør, så sender han ut i begravelse i en brennende båt, men brannen slukker. Isolde finner Tristan på stranden og kurerer han.

- Tristan: Modig og kamplysten, like sterk selv om både moren og faren er død, ikke så fysisk sterk, men veldig smidig, dreper forloveden til Isolde.

- Isolde: Introdusert i begravelsen til moren, litt felles med Tristan fordi moren er død, streng far tvinger på ekteskap, Isolde liker det ikke men sier hun skal gjøre det ut av plikt, forloveden til isolde ser ut til å være en ond mann, hun har stor kunnskap om urter og alkemi

- Hvordan folk er kledd forteller oss mye om intensjonene og hvilken personlighet karakterene har.

- Typisk Hollywood: De snille er veldig snille og de slemme er veldig slemme, klærne er veldig gjennomførte og nøyaktige, bruker action for å tiltrekke publikum, Tristan har ikke hår på overkroppen (noe som så godt som alle menn i middelalderen hadde), karakterene er formet etter vår tids idealer, raske kampsener som er ganske rotete.

- 2 spenningstopper: Kampsenen da Tristan var et barn og da de befrir slaver fra irene

Ord definisjoner

tungemål - språk

ornament - utsmykning.

illustrere - utstyre en bok/tekst med informerende og opplysningsrike bilder.

substantiv - en ordklasse. Betegner en person, ting, handling, egenskap og navnord.

nominativ - en subjektskasus; nevneform.

genitiv - en kasus form.